Isolasjon

Det er ganske lenge siden jeg har skrevet om personlige ting her nå, og det er nok mange grunner til det. Det har skjedd veldig mye og selvom jeg har hatt lyst til å få det ut her så er det mange jeg ikke vil at skal lese det. Men nå bryr jeg meg ikke lenger, for bloggvennene mine har støttet meg før og jeg kan relatere til dere, og det er akkurat det jeg trenger nå.

Det siste året har vært et helvete, og i sommer klikka det helt for meg. Psyken min har vært værre enn jeg noen gang har opplevd før og det har invalidisert med såpass at jeg ikke lenger orker å kle på meg engang. Alkohol som alltid har vært min reddende engel har ingen effekt lenger og det faktum at jeg ikke har fått pengestøtte siden april, bortsett fra foreldre, gjør ikke akkurat stress og angst lett å kvitte seg med. Så jeg har isolert meg fra omverdenen den siste måneden, og bare kost meg hjemme med min fantastiske kjæreste som alltid er her for meg. Vi har bodd sammen i 3 1/2 år nå og vi har aldri hatt det bedre sammen enn vi har hatt denne sommeren. Jeg hadde aldri trodd det gikk ann å føle seg så tilknyttet et annet menneske. Du er det beste som har skjedd meg! Hadde det ikke vært for min reddende engel vet jeg ikke hvor eller hva jeg hadde vært nå.  Men nå begynner det også å titte fram et lite lys i tunellen, for etter lange "konsultasjoner" med mamma og lege har jeg fått vite at jeg er bipolar, og det finnes medisiner og annen hjelp for det. Kanskje det høres rart ut å bli gla for å høre dette, men etter et helt liv som invalid (som legen kalte meg xD) så er det fantastisk bare det å kunne skjønne hvorfor jeg er slik. Uansett om jeg ikke ville fått hjelp så blir alt lettere. For dere som ikke vet hva bipolar er eller ikke skjønner det så har det ingenting å si for meg, for jeg skriver ikke dette for at dere skal synes synd på meg, heller bare for å få litt av brystet. =)






kjæreste-fyll<3






sydentur<3






Seks år siden og nyforelska <3





7 kommentarer

Arevya

03.aug.2010 kl.20:30

Jeg har gått nå i over 4 år med en sykdom som legene ikke finner ut hva er, hadde jeg fått et svar på det hadde jeg blirr kjempeglad. For da er det litt enklere og vite hva man kjemper mot, så jeg forsår deg VELDIG godt! :D

kuraikyo

03.aug.2010 kl.20:39

awwh. du da :( det høres ikke så bra ut, men jeg er veldig glad for at du får så god støtte som du får! ^^, du er en flott person, uansett hva du "lider" av :) håper alt er bra! ^^,

fyrirlitning

03.aug.2010 kl.21:13

Så bra du får hjelp! Jeg er midt i en utredning for bipolar lidelse selv om dagen. Har faktisk time nummer 2 for symptomscreening hos VOP imorgen. Jeg har gått over 4 år i behandling, blitt diagnostisert, rediagnostisert, feildiagnostisert, medisinert, feilmedisinert også videre. Fra før fikk jeg diagnosen klinisk, tilbakevendende depresjon, i tillegg til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette revurderer ekspertene nå, og jeg håper på å få hjelp snart selv! På grunn av alle perioder jeg har gjennomgått, har jeg vært nødt til å bruke lengre tid på videregående (jeg "dumpet" et år), jeg har aldri klart å beholde en skikkelig jobb og har derfor ingen gode referanser what so ever, jeg har nesten ingen venner, enormt skolefravær, sekundærproblemer etter ekstreme episoder, og generelt sett meget, MEGET lite struktur i hverdagen.

Så, til poenget.. Jeg forstår veldig, veldig godt lettelsen ved å få straight forward svar. Det er det jeg håper på nå også, for hittil har jeg ikke kommet spesielt lang vei. Jeg vil kun vite #1. Hva som er problemet. #2. Hvordan behandle problemet. Simple as that.

Jeg er glad på dine vegne, ihvertfall (:

fyrirlitning

03.aug.2010 kl.23:30

Sv; Vet du? Det setter jeg faktisk stor pris på! Jeg skal absolutt si ifra. Foreløpig (jeg har bare vært der 2 ganger, og har 3 møte imorgen) virker den nye behandleren min veldig flink. Det var legen min som sendte meg til DPS (distrikspsykiatrisk senter) nettopp på grunn av mistanke om bipolar lidelse. Jeg hadde egentlig godtatt den diagnosen jeg allerede hadde fått, men har hørt at ungdom som har fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse også bør utredes for bipolar lidelse, fordi de lett kan forveksles hos unge mennesker. Jeg har egentlig flere symptomer på bipolar enn jeg noen gang har hatt på såkalt "borderline", og flere av kravene som skiller disse to gjelder i stor grad for meg. Jeg skal selvsagt ikke diagnostisere meg selv, men jeg vet at jeg lider av én av to diagnoser, og personlig tror jeg heller jeg er bipolar enn borderline, på grunn av symptomer og virkemåte! I tillegg til reaksjoner på medisiner (som har ført til mer eller mindre maniske perioder hver gang jeg har gått på dem).

Dersom moren din sliter med det samme, forstår jeg at du lettere ble utredet, da det regnes for å være arvelig. Jeg vet ikke om noen i familien min som har det samme problemet (bortsett fra kanskje min mor, men jeg tror egentlig hun er en uheldig kombinasjon mellom veldig, veldig emosjonell og veldig, veldig sliten etter så mange år alene med ansvar for en syk datter). Du må selvsagt sendes til en psykiatrisk poliklinikk før du kan få bekreftet riktig diagnose, men dette bør egentlig ikke ta veldig lang tid. Jeg regner med å være ferdig utredet i løpet av høsten. Håper virkelig at jeg kan få en skikkelig, gjennomført vurdering nå! D:

fyrirlitning

04.aug.2010 kl.00:12

Sv; Jeg har ikke fått andre medisiner enn vanlige antidepressiver, og de har jo fungert, men ikke helt som de skal.. De fungerer VELDIG fort (jeg har gjerne full effekt +++ etter toppen en uke) og jeg blir fullstendig hyperaktiv og ukontrollert i en relativt lang periode etterpå, før effekten dabber av. Jeg må nok ha noe stabiliserende, for jeg er helt i skyene, impulsiv, snakkesalig, verdensmester i alt og mer, og (i følge andre) veldig, veldig slitsom i perioder. Det er da jeg kan finne på å ta på meg jobber som jeg senere ikke klarer å følge opp, eller at jeg midt under lykkesaligheten bestemmer meg for at jeg er det eneste mennesket i hele verden som ikke behøver å jobbe for å overleve.. Listen er lang som et vondt år, men jeg orker ikke ta alt her :P

Dessverre finnes det ikke medisiner som er utviklet for borderline (som nå heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse), og da får man ikke annet enn såkalt "akutte" medisiner. Antidepressiva for depresjon, beroligende for angst, antipsykotikum for psykotiske perioder... Men ingen ting som virker forebyggende. Da må man bare omstrukturere personligheten sin for å bli frisk, såvidt jeg har skjønt...

Arevya

04.aug.2010 kl.12:29

SV: Ja det er den, jeg liker kulde, faktisk bedre med for kaldt enn for varmt for meg xD

aneruism

04.aug.2010 kl.13:14

Awww. Søstra mi har det, har vurdet om jeg også har det, men tror nok for min del at det bare er "vanlig" depresjon eller wtf, må vel skaffe meg psykolog og få sjekket ting ut for det begynner bli altfor mye.

men bra at det går fint og dere var veldig søte :D

Skriv en ny kommentar

Ingabi

Ingabi

21, Gjøvik

Flytter snart til Oslo. Dagene handler som regel om kunst, foto, musikk, gaming, film og filosofi så det er som regel det jeg skriver om. Jeg elsker en god diskusjon, og får fort blod på tann når noen behandler meg nedverdigende eller urettferdig. Har du noe å si, vil diskutere, eller bare vil si hei, er du fint velkommen til det. Det er også koslig om du vil legge meg til som venn, sålenge du faktisk liker bloggen min. Hvis du bare er ute etter å samle på venner kan du spare deg bryet!

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits