november 2010

Brilleslange

Da har jeg gtt 5 dager mobills, og elsker det. I morgen blir det sannsynlighvis en ny en, men den kommer nok til vre avskrudd endel! Fr pleide jeg sku av lyden og legge den i et annet rom om jeg ville ha fred, men det blir liksom ikke det samme, den er liksom der i underbevisstheten og poker nervesystemet.

Har ogs ftt ekstrem leselyst igjen, har jo alltid likt lese, men av en eller annen grunn har jeg alltid hatt littvanskelig for det. Det har alltid vrt krevende og slitsomt uansett hvor engasjert jeg er i en bok. Bokstavene flyter og krymper liksom.

Derfor har det blitt lite lesing de siste ra, noe som erveldig trist. Men denne uka bestemte jeg meg for prve igjen og jaggu har det tatt av! har lest to bker og begynt p den tredje p 5 dager, som ville tatt meg en mned fr. Det virker alts som at hjernen min har forbedra seg p en mte. Men jeg har nemlig et triks i ermet, for etter at envenninne (som har nesten eksakt samme synet som meg, med skeive hornhinner og hele pakka)lnte bort brillene sine, gikk det opp for meg at det jeg egentlig hadde trengt fra starten av er briller! Det er ubeskrivelig finne ut hvor drlig man egentlig ser nr man har prvd riktige briller.

S briller er det store julegave nsket i r. og kjenner jeg mamma og pappa rett vil ikke de synes det er en drlig id hjelpe meg til lese mere. I og med at de er meget glade i litteratur, og mamma i tillegg er forfatter.

Med all denne lesingen flger ogs en ekstrem skrivelyst, og aldri fr har jeg klart skrive som jeg gjr n, fr hang jeg meg opp i hver eneste setning, men n ramler det ut i hytt og gevr. Og det er deilig, s s deilig!






Et lite dikt om menneskene jeg omgs med daglig; totens inbyggere

Mine venner vet det ikke gjelder dem.

Et hat for verden er et hat som slr meg. Det er mitt hat og din svakhet som knekker luften. aldrig har en som du villet se verden, og aldri vil verden komme til se en som deg. Om du pner ditt ye, s for pne det andre vil du ikke se lengre enn en kroket nese, en rd og kald nese som kun kjenner lukten av redsel og fordommer. Aldri vil du oppleve det ville, vakre og fjerne. Aldri vil du mte mennesker med erfaring, hilse pent og hre om dems ville historier om en verden s langt fra din fantasi. Ditt territorium har jeg trkket p lenge n, lenge nok til at du burde blitt vandt. Men aldri kommer det en dag hvor du slipper tylene, som du og dine venner har knotet til i et endelst hat for det ukjente.

09.nov.2010

Det var lrdag kveld, jeg og gode venner forvekslet minner og meninger p en trang, stappfull pub i Oslos

opprevede gater. En sigg her, en do-tur der og natta kom, avskjeder gikk og en liten slvgr venn forduftet. Den lille slvgre vennen var en mobil, som har vert med meg i to r n, den forduftet og sa aldri hade. Jeg ble rasende og panisk, men gav til slutt opp hpet p en gjenforening.

Denne tirsdagen hviler en ro inni meg, som om hele verden er under min kontroll og bare svever i det store intet. En stor takk gr ut til en mann/dame som stakk hnda i veska mi og tok med seg en verdils, slvgr liten mobil. Denne mannen/damen var sannsynligvis en drittsekk, og fortjener ikke takk og hadde han/hun blitt ferska hadde det gtt rett til helvete. Denne personen ville ville ligget hjemme blant det verdilse tyvgodset sitt og vrt gul og bl bde her og der. Men likevel takker jeg for at han/hun har vist meg en ny side av denne verdenen.

Det er som om alt er blitt til poesi, jeg tenker klarere enn noen gang og alle masete individer m finne andre mase p.



This is my brain, and I live in it

Etter to helvettes-uker med anklagelser,skuffelser og motstand fra autoritre mennesker, har gjort meg enda merblodtrstig og hevngjerrig, om mulig. Jeg ser ikke lenger p helsepersonell, bussjfrer og skolepersonell som enkeltindivider med flelser, de er mine fiender som skal bekjempes og kontrolleres. Fr har de ligget et sted imellom de to kategoriene, men n er det krig. Jeg pleide vike litt og si unnskyld om jeg var for streng, men det har ikke mitt eksplosive temperament godt av. Og man blir da ikke hrt p om man virker svak. Det m sier at det finnes bussjfrer som ikke er ute etter gjre livet ditt like miserabelt som dems. Det finnes to p gjvik vet jeg.

Etter at jeg fikk litt av styrken min tilbake og fikk tatt igjen litt, begynte dagene se lysere ut, men snne hpefulle tanker br som regel unnges, for da skjer det alltid mer dritt. Denne gangen frte disse tankene til influensa og en vakker infeksjon midt i trynet. Alt dette er en flge av min psykiske lidelse, som absolutt ingen bortsett fra noen gode venner og min flinke lege skjnner at er en lidelse i det hele tatt. Men denne sykdommen gir meg ogs en ekstrem styrke og stpvilje, som man ikke overlever uten om man er bipolar. Med dette sker jeg ikke etter sympati, det er kun litt raseri som m ut.

Men n kommer helga og oslo-tur str for dren. Vi skal mte mennesker som ikke har blitt mtt p en god stund. Spesiellt gleder jeg meg til se en venn som fortsatt str meg nr etter minst 3 r uten noe srlig komunikasjon. Det blir ogs godt g i oslo's stygge men elskbare gater igjen. Oslo har alltid og vil alltid vre min favoritt by. S om noen flere vil vre med drikke lrdag kveld hadde det vrt kjempe koselig.








Ingabi

Ingabi

21, Gjvik

Flytter snart til Oslo. Dagene handler som regel om kunst, foto, musikk, gaming, film og filosofi s det er som regel det jeg skriver om. Jeg elsker en god diskusjon, og fr fort blod p tann nr noen behandler meg nedverdigende eller urettferdig. Har du noe si, vil diskutere, eller bare vil si hei, er du fint velkommen til det. Det er ogs koslig om du vil legge meg til som venn, slenge du faktisk liker bloggen min. Hvis du bare er ute etter samle p venner kan du spare deg bryet!

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits